Etter 30-40 km paa smuglerbussen, ble vi sluppet av i naermeste landsby. Nervoesiteten slapp fort taket, og vi saa oss rundt i et feststemt Vietnam for foerste gang. Naar vietnameserne feirer nyttaar er hele landet i bevegelse. Baade naere og fjerne slektninger soeker hjem til foedestedene sine for aa feire, spise sproestekte riskaker, og ringe inn det nye aaret med fyrverkeri som skal skremme bort onde aander. Paa bussturen fra den lille landsbyen til byen Vinh, fikk vi selskap av en skoleklasse som gjerne ville proeve ut engelsken sin paa oss, og fortalte i vei om nyttaarsfeiringen sin. Vietnamesere viste seg raskt aa vaere smilende hyggelige mennesker, og mange hadde ikke sett turister foer i det hele tatt. Etter 2 dager i kjedelige indstrialiserte Vinh med krangling i billettkoen paa togstasjonen, fikk vi endelig billett paa nattoget til Hanoi. 8 timer paa noe som ligner en parkbenk i tre var nok til at nattesoevnen forsvant, men kl 4 om morgenen ankom vi naa endelig Vietnams hovedstad og steg ut i morgentaaka som hadde lagt seg over byen.
Hanoi
Etter aa ha funnet et sted aa bo i gamlebyen i Hanoi, trasket vi ut i de trange gatene som er navngitt etter hva slags butikker/haandverkere som holdt til der(mange holder faktisk til der ennaa!). Bambusgata, Blikkslagergata, og Medisin og Urtegata er bare noen av navnene som gir gamlebyen sjel og atmosfaere. Husene maa ogsaa nevnes. Fronten paa husene(altsaa den siden som vender mot gata) er nemlig kjempesmale, men strekker seg langt innover i bakgaarden. Foer i tiden ble man nemlig skattlagt etter hvor bred fronten paa huset ditt var, og man vil da ikke betale mye i skatt? Som gode nordmenn er vi selvfoelgelig tvert uenig;-)
Hanoi har mye aa by paa. Bortsett fra gamlebyen besoekte vi bl.a. Tempel of Litterature, hvor ivrige studenter higet etter kunnskap og saa fram til aa bli eksaminert av selveste kongen, Vietnamese Museum of Ethnology, hvor man faar laere om Vietnams mange folkegrupper, og Waterpuppet-teateret, hvor eldgamle myter blir fremfoert med dukker i en scene av vann.
Bursdagen min ble feiret i ambassadestroeket i Hanoi. Vaare canadiske venner har nemlig kontakter i Verdensbanken, og disse menneskene bor pent til i Hanoi med privatsjaafoer og stuepike. Her ble vi servert et vietnamesisk festmaaltid, kronet med bloetkake og "Hurra for deg" paa Youtube:-)
Halong Bay
Ifoelge myten ble Halong Bay til da en av Vietnams 4 hellige skapninger, dragen(de andre 3 er skilpadden, foenixen, og enhjoerningen), steg til vaers for aa returnere til sitt hjem i himmelen. Paa oppstigningen dultet dragen borti noen fjelltopper, og slik gikk det til at det regnet store fjellbiter i bukta litt oest for Hanoi, noe som naa er en av Vietnams stoerste turistattraksjoner og paa lista over UNESCOS naturlige underverker. Store kalksteinsfjell skyter opp av havet overalt, og lager et vakkert og naermest mytisk landskap. Vi dro paa et todagers-cruise med en Junk(en stor baat med kabiner, restaurant og soldekk), men vi var dessverre ikke aleine. Halong Bay er virkelig et vakkert naturlig underverk, men det er saa altfor altfor mange turister der! Det var knapt mulig aa ta et bilde uten en annen baat paa. Hvis man hadde visst litt bedre, hadde man leita rundt etter en reiseoperatoer som dro litt utenfor turistloypa(hvis de finnes?). Uansett, vi er enige med alle vietnameserne som vil ha med Halong Bay paa lista over verdens 7 naturlige underverk. Gaa inn paa internett og stem:-)
Fra Halong Bay og Hanoi gikk ferden soerover til den sentrale delen av Vietnam. Kanskje den delen av landet som ble gjenstand for flest slag under Vietnamkrigen. Her kalles den forresten "Den amerikanske krigen". Vietnams store trussel heter nemlig Kina, og storebror i nord har invadert og okkupert lillebror i soer atskillige ganger gjennom de siste 1000 aarene. Krigene mot USA og Frankrike er naermest som fotnoter aa regne i Vietnams blodige historie.
Hue
Vietnams intellektuelle og kulturelle hovedstad kalles denne lille byen rett soer for det som foer var den Demilitariserte Sonen som delte landet i 2. Ironisk nok var det dette omraadet som ble mest bombet under Vietnamkrigen, det saa faktisk ut som ett maanelandskap. Hue har vaert hovedstad flere ganger gjennom Vietnams historie, sist en periode under franskmennenes kolonistyre. Her finner man et stort Citadel, hvor gamle konger styrte landet fra, og en kort sykkeltur utenfor byen finner man de enorme gravstedene til flere av disse kongene. Omraadene de er gravlagt paa er paa mange kvadratkilometer store, og rommer gravene til kongen og naer familie, templer for tilbedelse av kongen etter sin doed, og flotte rekreasjonsomraader med traer og smaa innsjoer, hvor kongefamiliene slappet av fra de royale pliktenes kjas og mas FOER de doede.
DMZ
Vi tok en dagsutflukt med buss og guide til den tidligere nevnte Demilitariserte Sonen. Her fikk vi besoeke Vinh Moc-tunnellene, hvor en hel landsby ble gravd ned med hjelp fra den Nord-Vietnamesiske haeren, etter gjentatt teppebombing fra amerikanske styrker. Tunnellene er 12, 15 og 23 meter under jorda, og er ikke for den klaustrofobiske typen. Her nede ble 20 barn foedt, og litt over 200 mennesker levde her i flere aar. Bare en gang klarte amerikanske "gravebomber" aa ramme tunnellsystemet, men bomben bare gravde seg ned uten aa eksplodere, og plutselig hadde tunnellene faatt enda en ny luftekanal;-) Vi besoekte ogsaa kjente amerikanske militaerbaser som The Rockpile og Khe San Combatbase. Khe San var stedet de Nord-Vietnamesiske styrkene satte inn det foerste angrepet i den kjente Tet-offensiven, slaget som snudde Vietnamkrigen i Nord-Vietnamesernes favoer. Angrepet paa Khe San var imidlertid bare en vel gjennomfoert avledningsmanoever, og noen dager etter at angrepet startet(og etter at amerikanerne hadde satt inn massive styrker i omraadet), angrep plutselig Vietcong fra alle kanter i Soer-Vietnam, og live paa TV kunne folk se Vietcong-styrker loepe inne paa den amerikanske ambassaden i Saigon. Og resten er, som det saa fint heter, historie.
(Vietcong er navnet paa motstandsbevegelsen i soer-Vietnam som fikk stoette fra nord-Vietnam)
fredag 20. februar 2009
tirsdag 10. februar 2009
Nestennaerkontakt med ville elefanter, et problematisk nyttaar, og hjelpsomme smuglere
Det tar sin tid aa faa blogget i dette nye landet vi har ankommet! Det kommunistiske Laos har blitt avloest av det kommunistiske Vietnam i loepet av de siste 2 ukene, og det har foert med seg noen smaa problemer hva angaar internettilgang. Styresmaktene i Vietnam bruker nemlig den samme metoden som Kina, for aa sensurere internettsider som kan ha en "uheldig" innvirkning paa de ca 80 millioner innbyggernes kommunistiske tankegang;-) Derfor har tilgangen paa bloggsiden vaar vaert lik null siden vi ankom Vietnam, men naa er det endelig lys i enden av tunnelen. Jo mer vi naermer oss det "litt mindre kommunistiske" soer-Vietnam, jo bedre er tilgangen paa bloggen. Tilfeldig? Hakke peiling egentlig! Skal fortelle mer om Vietnam litt seinere, naa maa vi bli ferdig med Laos foerst. Elefantjakten fortsetter i:
Elephant Observation Tower
Er man paa elefantjakt, saa er man paa elefanjakt. En sjanse til aa se ville elefanter i levende live kunne vi ikke la gaa fra oss. 25 januar bar det dermed avsted til Elephant Observation Tower sammen med vaare canadiske venner. Like nord for Laos' hovedstad Vientiane, ligger en stor nasjonalpark hvor ca 60 elefanter faar leve stort sett i fred for andre enn de lokale landsbyboerne. Elephant Observation Tower er lokalisert like ved siden av en naturlig saltsjo midt i nasjonalparken, og er noe i naerheten av et kompromis mellom lokalbefolkningen og elefantene, hvor sproett det enn kan hoeres ut. Elefantene levde i utgangspunktet i fjellene og aasene rundt det som naa er en nasjonalpark, men etterhvert ble lokalbefolkningens avlinger for fristende, og elefantene trakk nedover for aa nyte av den menneskeskapte "buffeten". Dette fallt selvfoelgelig ikke i god jord hos lokalbefolkningen, og de begynte aa jage elefantene vekk med skytevaapen, gjerder og andre ting. Elefantene svarte med aa loepe gjennom landsbyer i lett trav, og rasere diverse bygninger paa sin vei. Etter paatrykk fra diverse internasjonale organisasjoner ble det fra hoeyeste hold i Laos bestemt at Elefanttaarnet skulle bygges, lokalbefolkningen trenes opp som guider, og mesteparten av inntektene skulle gaa direkte til landsbyene som tidligere ble rammet av elefantens herjinger. Med mindre inngripen fra menneskene roet ogsaa elefantene seg, og situasjonen er naa mye bedre. Saa lurer dere sikkert paa: Saa de ville elefanter? Svaret er NEI! Men det gaar ikke ann aa komme naermere enn det vi kom. Saken er nemlig den at da vi ankom taarnet, plasket det i vannet og noen elefanter trompeterte med snabelen! De hadde tydeligvis merket at vi kom og foer vi fikk loept ned til saltsjoen var de forsvunnet inn i skogen:-( Og resten av turen saa vi ikke noe til de annet enn ferske spor paa stiene. Trist, men det er lite man kan gjoere med ville dyrs egen vilje. Vi faar troeste oss med at de har et godt liv i nasjonalparken. Dessuten var overnattingen i taarnet en flott opplevelse i seg selv. Guidene disket opp med nydelig mat, og stillheten og stjernehimmelen der ute i jungelen var rett og slett fantastisk.
Hvis noen savner litt informasjon om hovedstaden i Laos, Vientiane, saa maa vi bare si sorry, men Vientiane var ikke noe saerlig synes vi! "Wannabe-Bangkok"- byen ga oss lite annet enn det verste gjesthuset vi har bodd paa. Vi sov faktisk paa en treseng dekket av et laken en natt! Hard og ubehagelig, litt som byen egentlig!
"Tet" meg her og "Tet" meg der
Saa var tiden kommet til aa ta farvel med Laos og la Vietnam nyte vaart besoek. Trodde vi! Vi visste at Vietnam feirer nyttar samtidig med Kina(i slutten av Januar), men ikke at all trafikk til og fra landet skulle stoppe helt opp i en 10 dagers periode i pga av "Tet", som det heter her i landet! Som en konsekvens av dette ble reiseruta lagt om bittelittegrann og ferden gikk videre til den lille landsbyen Ban Khoun Kham oest i Laos, hvor elva Tham Kong Lo gjennom aarhundrene har skapt ett av landets flotteste naturlige underverk: En elv som renner 7 km gjennom fjellet i fullstendig moerke. Her hoppet vi i en liten elvebaat og dro gjennom hulen. Kun opplyst av vaare og baatguttas hodelykter, fikk vi en enorm opplevelse paa veien gjennom. Hulen er i naerheten av 100 m bred og 100 m hoey noen steder, og baaten maa dras over flere grunner i loepet av turen. Det var rett og slett majestetisk aa se hva naturen har skapt! Turen ble avsluttet med et "homestay" hos en lokal familie som tok godt vare paa oss, og viste oss lokale skikker og matlaging.
Hjelpsomme smuglere
Den neste dagen kom vi oss avgaarde til grensa, til Vietnam via atskillige overfyllte "sawngthaews"(pick-up trucker som tar paa saa mange passasjerer de gidder). Grensevaktene var i "Tet"-humoer, saa kryssinga av grensa gikk som en lek. Det var paa Vietnamesisk side problemene oppsto. Grensebyen Cau Treo var blitt en spoekelsesby pga av nyyttaarsfeiringa, hvor alle drar hjem til familiene sine, og det var ikke ett transportmiddel aa se, annet enn et hespetre av ei kjerring som tilboed oss motorsykkeltur med noen lokale gutter de 30 km til naermeste landsby for 80 US dollar. Og saa da vi trodde vi maatte overnatte der oppe i fjellet, kom det en litt forfallen buss tutende nedover fjellsida. Det var en glad gjeng med Vietnamesere paa vei til Hanoi som lurte paa om vi ville ha skyss. Et par av folka var saa drita fulle at de saa ikke land, men siden vi hadde faa andre alternativer ble vi med. SKEPTISK! Vel inne i bussen fikk vi se at den var halveis fyllt opp med olkasser, det var faktisk bare 6 ledige seter, resten var okkupert av smuglergodset. Men folka var hyggelige de, og proevde aa holde en samtale paa de faa engelske orda de kunne. Da vi kom til toll-kontrollposten i naermeste landsby, loep plutselig den mest berusa personen ut av bussen med en flaske med risbrennevinet Lao-Lao, og det neste som skjedde var at bommen aapna seg! Husk det hvis du krysser grensa til Vietnam rundt "Tet"-tider: bestikkelser mottas med takk! Skaal!
Neste oppdatering skal komme om ikke saa lenge, og handler i sin helhet om landet vi naa har tilbragt nesten 2 uker i! Jeg overlater til Robin Williams aa oenske velkommen:
"Goooooooooooood Mooorning, Vietnam!"
Elephant Observation Tower
Er man paa elefantjakt, saa er man paa elefanjakt. En sjanse til aa se ville elefanter i levende live kunne vi ikke la gaa fra oss. 25 januar bar det dermed avsted til Elephant Observation Tower sammen med vaare canadiske venner. Like nord for Laos' hovedstad Vientiane, ligger en stor nasjonalpark hvor ca 60 elefanter faar leve stort sett i fred for andre enn de lokale landsbyboerne. Elephant Observation Tower er lokalisert like ved siden av en naturlig saltsjo midt i nasjonalparken, og er noe i naerheten av et kompromis mellom lokalbefolkningen og elefantene, hvor sproett det enn kan hoeres ut. Elefantene levde i utgangspunktet i fjellene og aasene rundt det som naa er en nasjonalpark, men etterhvert ble lokalbefolkningens avlinger for fristende, og elefantene trakk nedover for aa nyte av den menneskeskapte "buffeten". Dette fallt selvfoelgelig ikke i god jord hos lokalbefolkningen, og de begynte aa jage elefantene vekk med skytevaapen, gjerder og andre ting. Elefantene svarte med aa loepe gjennom landsbyer i lett trav, og rasere diverse bygninger paa sin vei. Etter paatrykk fra diverse internasjonale organisasjoner ble det fra hoeyeste hold i Laos bestemt at Elefanttaarnet skulle bygges, lokalbefolkningen trenes opp som guider, og mesteparten av inntektene skulle gaa direkte til landsbyene som tidligere ble rammet av elefantens herjinger. Med mindre inngripen fra menneskene roet ogsaa elefantene seg, og situasjonen er naa mye bedre. Saa lurer dere sikkert paa: Saa de ville elefanter? Svaret er NEI! Men det gaar ikke ann aa komme naermere enn det vi kom. Saken er nemlig den at da vi ankom taarnet, plasket det i vannet og noen elefanter trompeterte med snabelen! De hadde tydeligvis merket at vi kom og foer vi fikk loept ned til saltsjoen var de forsvunnet inn i skogen:-( Og resten av turen saa vi ikke noe til de annet enn ferske spor paa stiene. Trist, men det er lite man kan gjoere med ville dyrs egen vilje. Vi faar troeste oss med at de har et godt liv i nasjonalparken. Dessuten var overnattingen i taarnet en flott opplevelse i seg selv. Guidene disket opp med nydelig mat, og stillheten og stjernehimmelen der ute i jungelen var rett og slett fantastisk.
Hvis noen savner litt informasjon om hovedstaden i Laos, Vientiane, saa maa vi bare si sorry, men Vientiane var ikke noe saerlig synes vi! "Wannabe-Bangkok"- byen ga oss lite annet enn det verste gjesthuset vi har bodd paa. Vi sov faktisk paa en treseng dekket av et laken en natt! Hard og ubehagelig, litt som byen egentlig!
"Tet" meg her og "Tet" meg der
Saa var tiden kommet til aa ta farvel med Laos og la Vietnam nyte vaart besoek. Trodde vi! Vi visste at Vietnam feirer nyttar samtidig med Kina(i slutten av Januar), men ikke at all trafikk til og fra landet skulle stoppe helt opp i en 10 dagers periode i pga av "Tet", som det heter her i landet! Som en konsekvens av dette ble reiseruta lagt om bittelittegrann og ferden gikk videre til den lille landsbyen Ban Khoun Kham oest i Laos, hvor elva Tham Kong Lo gjennom aarhundrene har skapt ett av landets flotteste naturlige underverk: En elv som renner 7 km gjennom fjellet i fullstendig moerke. Her hoppet vi i en liten elvebaat og dro gjennom hulen. Kun opplyst av vaare og baatguttas hodelykter, fikk vi en enorm opplevelse paa veien gjennom. Hulen er i naerheten av 100 m bred og 100 m hoey noen steder, og baaten maa dras over flere grunner i loepet av turen. Det var rett og slett majestetisk aa se hva naturen har skapt! Turen ble avsluttet med et "homestay" hos en lokal familie som tok godt vare paa oss, og viste oss lokale skikker og matlaging.
Hjelpsomme smuglere
Den neste dagen kom vi oss avgaarde til grensa, til Vietnam via atskillige overfyllte "sawngthaews"(pick-up trucker som tar paa saa mange passasjerer de gidder). Grensevaktene var i "Tet"-humoer, saa kryssinga av grensa gikk som en lek. Det var paa Vietnamesisk side problemene oppsto. Grensebyen Cau Treo var blitt en spoekelsesby pga av nyyttaarsfeiringa, hvor alle drar hjem til familiene sine, og det var ikke ett transportmiddel aa se, annet enn et hespetre av ei kjerring som tilboed oss motorsykkeltur med noen lokale gutter de 30 km til naermeste landsby for 80 US dollar. Og saa da vi trodde vi maatte overnatte der oppe i fjellet, kom det en litt forfallen buss tutende nedover fjellsida. Det var en glad gjeng med Vietnamesere paa vei til Hanoi som lurte paa om vi ville ha skyss. Et par av folka var saa drita fulle at de saa ikke land, men siden vi hadde faa andre alternativer ble vi med. SKEPTISK! Vel inne i bussen fikk vi se at den var halveis fyllt opp med olkasser, det var faktisk bare 6 ledige seter, resten var okkupert av smuglergodset. Men folka var hyggelige de, og proevde aa holde en samtale paa de faa engelske orda de kunne. Da vi kom til toll-kontrollposten i naermeste landsby, loep plutselig den mest berusa personen ut av bussen med en flaske med risbrennevinet Lao-Lao, og det neste som skjedde var at bommen aapna seg! Husk det hvis du krysser grensa til Vietnam rundt "Tet"-tider: bestikkelser mottas med takk! Skaal!
Neste oppdatering skal komme om ikke saa lenge, og handler i sin helhet om landet vi naa har tilbragt nesten 2 uker i! Jeg overlater til Robin Williams aa oenske velkommen:
"Goooooooooooood Mooorning, Vietnam!"
Abonner på:
Innlegg (Atom)
