Nestennaerkontakt med ville elefanter, et problematisk nyttaar, og hjelpsomme smuglere

Det tar sin tid aa faa blogget i dette nye landet vi har ankommet! Det kommunistiske Laos har blitt avloest av det kommunistiske Vietnam i loepet av de siste 2 ukene, og det har foert med seg noen smaa problemer hva angaar internettilgang. Styresmaktene i Vietnam bruker nemlig den samme metoden som Kina, for aa sensurere internettsider som kan ha en "uheldig" innvirkning paa de ca 80 millioner innbyggernes kommunistiske tankegang;-) Derfor har tilgangen paa bloggsiden vaar vaert lik null siden vi ankom Vietnam, men naa er det endelig lys i enden av tunnelen. Jo mer vi naermer oss det "litt mindre kommunistiske" soer-Vietnam, jo bedre er tilgangen paa bloggen. Tilfeldig? Hakke peiling egentlig! Skal fortelle mer om Vietnam litt seinere, naa maa vi bli ferdig med Laos foerst. Elefantjakten fortsetter i:



Elephant Observation Tower
Er man paa elefantjakt, saa er man paa elefanjakt. En sjanse til aa se ville elefanter i levende live kunne vi ikke la gaa fra oss. 25 januar bar det dermed avsted til Elephant Observation Tower sammen med vaare canadiske venner. Like nord for Laos' hovedstad Vientiane, ligger en stor nasjonalpark hvor ca 60 elefanter faar leve stort sett i fred for andre enn de lokale landsbyboerne. Elephant Observation Tower er lokalisert like ved siden av en naturlig saltsjo midt i nasjonalparken, og er noe i naerheten av et kompromis mellom lokalbefolkningen og elefantene, hvor sproett det enn kan hoeres ut. Elefantene levde i utgangspunktet i fjellene og aasene rundt det som naa er en nasjonalpark, men etterhvert ble lokalbefolkningens avlinger for fristende, og elefantene trakk nedover for aa nyte av den menneskeskapte "buffeten". Dette fallt selvfoelgelig ikke i god jord hos lokalbefolkningen, og de begynte aa jage elefantene vekk med skytevaapen, gjerder og andre ting. Elefantene svarte med aa loepe gjennom landsbyer i lett trav, og rasere diverse bygninger paa sin vei. Etter paatrykk fra diverse internasjonale organisasjoner ble det fra hoeyeste hold i Laos bestemt at Elefanttaarnet skulle bygges, lokalbefolkningen trenes opp som guider, og mesteparten av inntektene skulle gaa direkte til landsbyene som tidligere ble rammet av elefantens herjinger. Med mindre inngripen fra menneskene roet ogsaa elefantene seg, og situasjonen er naa mye bedre. Saa lurer dere sikkert paa: Saa de ville elefanter? Svaret er NEI! Men det gaar ikke ann aa komme naermere enn det vi kom. Saken er nemlig den at da vi ankom taarnet, plasket det i vannet og noen elefanter trompeterte med snabelen! De hadde tydeligvis merket at vi kom og foer vi fikk loept ned til saltsjoen var de forsvunnet inn i skogen:-( Og resten av turen saa vi ikke noe til de annet enn ferske spor paa stiene. Trist, men det er lite man kan gjoere med ville dyrs egen vilje. Vi faar troeste oss med at de har et godt liv i nasjonalparken. Dessuten var overnattingen i taarnet en flott opplevelse i seg selv. Guidene disket opp med nydelig mat, og stillheten og stjernehimmelen der ute i jungelen var rett og slett fantastisk.

Hvis noen savner litt informasjon om hovedstaden i Laos, Vientiane, saa maa vi bare si sorry, men Vientiane var ikke noe saerlig synes vi! "Wannabe-Bangkok"- byen ga oss lite annet enn det verste gjesthuset vi har bodd paa. Vi sov faktisk paa en treseng dekket av et laken en natt! Hard og ubehagelig, litt som byen egentlig!

"Tet" meg her og "Tet" meg der
Saa var tiden kommet til aa ta farvel med Laos og la Vietnam nyte vaart besoek. Trodde vi! Vi visste at Vietnam feirer nyttar samtidig med Kina(i slutten av Januar), men ikke at all trafikk til og fra landet skulle stoppe helt opp i en 10 dagers periode i pga av "Tet", som det heter her i landet! Som en konsekvens av dette ble reiseruta lagt om bittelittegrann og ferden gikk videre til den lille landsbyen Ban Khoun Kham oest i Laos, hvor elva Tham Kong Lo gjennom aarhundrene har skapt ett av landets flotteste naturlige underverk: En elv som renner 7 km gjennom fjellet i fullstendig moerke. Her hoppet vi i en liten elvebaat og dro gjennom hulen. Kun opplyst av vaare og baatguttas hodelykter, fikk vi en enorm opplevelse paa veien gjennom. Hulen er i naerheten av 100 m bred og 100 m hoey noen steder, og baaten maa dras over flere grunner i loepet av turen. Det var rett og slett majestetisk aa se hva naturen har skapt! Turen ble avsluttet med et "homestay" hos en lokal familie som tok godt vare paa oss, og viste oss lokale skikker og matlaging.

Hjelpsomme smuglere
Den neste dagen kom vi oss avgaarde til grensa, til Vietnam via atskillige overfyllte "sawngthaews"(pick-up trucker som tar paa saa mange passasjerer de gidder). Grensevaktene var i "Tet"-humoer, saa kryssinga av grensa gikk som en lek. Det var paa Vietnamesisk side problemene oppsto. Grensebyen Cau Treo var blitt en spoekelsesby pga av nyyttaarsfeiringa, hvor alle drar hjem til familiene sine, og det var ikke ett transportmiddel aa se, annet enn et hespetre av ei kjerring som tilboed oss motorsykkeltur med noen lokale gutter de 30 km til naermeste landsby for 80 US dollar. Og saa da vi trodde vi maatte overnatte der oppe i fjellet, kom det en litt forfallen buss tutende nedover fjellsida. Det var en glad gjeng med Vietnamesere paa vei til Hanoi som lurte paa om vi ville ha skyss. Et par av folka var saa drita fulle at de saa ikke land, men siden vi hadde faa andre alternativer ble vi med. SKEPTISK! Vel inne i bussen fikk vi se at den var halveis fyllt opp med olkasser, det var faktisk bare 6 ledige seter, resten var okkupert av smuglergodset. Men folka var hyggelige de, og proevde aa holde en samtale paa de faa engelske orda de kunne. Da vi kom til toll-kontrollposten i naermeste landsby, loep plutselig den mest berusa personen ut av bussen med en flaske med risbrennevinet Lao-Lao, og det neste som skjedde var at bommen aapna seg! Husk det hvis du krysser grensa til Vietnam rundt "Tet"-tider: bestikkelser mottas med takk! Skaal!

Neste oppdatering skal komme om ikke saa lenge, og handler i sin helhet om landet vi naa har tilbragt nesten 2 uker i! Jeg overlater til Robin Williams aa oenske velkommen:

"Goooooooooooood Mooorning, Vietnam!"