Ok da. Det blei ingen blogg dagen etter den forrige som vi lovet. Men naar man er ute paa eventyr blir uttrykket "I morgen" et ganske vagt begrep. Vaar evne til aa holde styr paa hvilken dag det er, begrenser seg til aa vite at vi maa ta malariatablettene vaare hver onsdag. Saa da var det unnskyldt.
Vi oensker velkommen til People's Democratic Republic of Laos.
Etter aa ha sett oss lei paa Thailand og Chiang Mai, satte vi oss i en minibuss som skulle ta oss til Indokinas pulsaare, Mekong River, og grensa til Laos. Natten skulle tilbringes paa grensa, foer vi kunne krysse Mekong og faa "Laos" stemplet i passet. Denne kvelden ved Mekong var vaart foerste moete med de 4 personene som vi egentlig har reist sammen med gjennom store deler av Laos. Et britisk/slovakisk par, Heather og Gabriel, som er littegranne eldre enn oss, og et canadisk par, Jammy og Boris, som er i 50-60 aara et sted. De sistnevnte er noen fantastiske, bereiste 68-ere, som har vaert rundt omkring i store deler av verden. Disse 4 har vi hatt mye moro og mye ol og mat med, de siste 10 dagene.
Laos er sikkert det mest avslappede landet i verden. Her lever 70% av de 5,6 millioner innbyggerne fortsatt som de gjorde for mange aarhundrer siden, ved aa dyrke jorda og leve av naturen. Ting tar tid i Laos. Samtidig faar kapitalismen stadig bedre tak her ogsaa, paa tross av et kommunistisk styresett. Man skal f.eks. demme opp en hel del elver i Laos naa, for aa produsere mer elektrisitet til en stadig oekende industriutbygging. Det eneste vi egentlig har sett til kommunisme her i landet, er portforbudet som traar i kraft 23:30 hver kveld. Veldig greit for aa faa en bedre doegnrytme og staa opp med sola:-)
Mekong River
Etter aa ha krysset Mekong, og satt sine foetter paa kommunistisk jord, var det tid for aa komme seg i baaten som skulle ta oss nedover Mekong River til den UNESCO-listede byen, Luang Prabang. Baaturen i seg selv tar 2 dager, saa paa veien dit matte vi overnatte i en liten landsby ved Mekongs bredde, Pak Beng. Det viste seg aa vaere en koselig liten landsby med billige gjestehus. Reiseoperatoerene hadde imidlertid advart alle paa forhaand, om at innbyggerne stjeler sekkene dine rett fra baaten, presser deg for penger paa gjestehusene, og at stedet generelt er "helvete paa jord"! De ville heller ha oss inn paa bussene sine, som de sannsynligvis faar provisjon fra. Men vi lot oss ikke lure;-)
Mekong River i seg selv var en virkelig majestetisk elv. Elva som er livsgrunnlaget til saa mange mennesker, maa ganske enkelt oppleves. Den omkranses av sterkt varierende natur, alt fra hoeye fjell og aaser til de smaa sandbankene hvor folk har slaatt seg til ro. De mange fjesene til lekende barn i vannkanten, de store straahattene som skjermer fiskerene fra sola, baatfolkene som dykker etter elvegress(Det er en delikatesse i Luang Prabang), og sjalene som flagrer i vinden naar kvinnene i landsbyene vil selge oss noe fra elvebredden. Alt dette, og mer til, gjoer Mekong til det den er; Hovedpulsaaren til hele Indokina. Fra dets utspring, hjertet, bringer den liv til sine celler, de mange sandbankene og landsbyene. Noedvendig naering til et noedvendig mangfold av mennesker. Ja denne elva og dens mennesker gjorde saa inntrykk paa meg, at jeg foelte for aa dikte mens jeg satt paa baaten!
Luang Prabang
Naa har ikke vi vaert i saa mange byer i denne regionen av verden ennaa, men vi maa bare understreke at skal du reise gjennom Laos, saa maa du besoeke Luang Prabang. Byen som staar paa UNESCOs verdensarvliste, er en vakker arkitektonisk fusjon mellom lokal byggestil og fransk kolonistil. Beliggende ved Mekongs bredder og med bare 26 000 innbyggere, er det en liten juvel av en by. Folk er utrolig vennlige, atmosfaeren er "laidback", og maten er nydelig. Legger man til gode trekkingmuligheter i fjellene rundt, det nydeligste og mest originale markedet vi har sett saa langt, og Oeko-turisme for alle penga, har man en by man gjerne vil tilbake til!
Vi spaserte noen dager rundt omkring i byen, leide sykler til sightseeing en dag, brukte penger paa lokalt haandlagede ting paa markedet, og drakk litt mye moerkt Lao-ol paa kveldene:-) Dessuten dro vi en hel dag paa kajakktur ned en av sideelvene til Mekong. For to personer som ikke har padlet kajakk foer, var det en kjempeopplevelse vi fikk sammen med to svenske jenter og guiden vaar. Paa veien nedover elva stoppet vi for aa bade i vakre fossefall, spiste lunch i en elefantleir, padlet forbi vannboefler og lokale elvefolk, og forserte ganske heftige stryk. Det var ikke langt unna at vi gikk rundt et par ganger! Dette skal vi absolutt gjoere igjen, hvis vi faar sjansen til det seinere i eventyret vaart.
Vi har naa kommet oss til hovedstaden i Laos, Vientiane, etter en 10 timers busstur fra Luang Prabang. Det var en hard tur, men den skal beloennes med en 2-dagers trek til Elephant Observation Tower i morgen, for aa se ville elefanter, sammen med vaare canadiske venner!
Sa Bai Dee
fra Laos
lørdag 24. januar 2009
mandag 19. januar 2009
Ruiner, flere elefanter, og en vond ankel!
Lenge siden forrige innlegg naa. Vi skylder paa daarlige internettlinjer og reising langt utenfor allfarvei. Vi har endelig ankommet Laos etter en 2 dagers baattur paa Mekong River, og bor naa i Indokinas sannsynligvis vakreste by; Luang Prabang. Mer om det seinere, la oss starte der hvor vi slutta forrige gang og bli ferdig med Thailand!
Ayutthaya
Paa vei nordover i Thailand, endestasjon Chiang Mai, bestemte vi oss for aa ta en naermere titt paa Thailands gamle hovedstad Ayutthaya. Fra 1350 til 1767 var dette det kulturelle sentrum for et Thailand i emning. Saa mange som en million mennesker bodde i byen paa det meste. 2 aar med Burmesisk krigfoering gjorde imidlertid slutt paa Ayutthayas storhetsperiode, og idag har det vokst opp en liten by rundt de mange ruinene som er spredt utover byen. Noen av de saa mektige at vi ble litt maalloese. Thine mente de ikke var langt unna aa kunne maale seg med Macchu Picchu, og det maa jo kunne sies aa vaere ett kvalitetsstempel!
Vi maa ogsaa fortelle om Guesthousevertinna vaar i Ayutthaya. Hun var et fantastisk sprudlende menneske. Hun hadde lite tenner igjen, kunne ikke mange ordene engelsk(men gjentok til stadighet: "Norway number one"!), taalte mer alkohol enn de fleste jeg kjenner(vi shotta whiskey!), og fikk oss til aa foele oss velkommen fra foerste stund. Vi drar gjerne tilbake dit en gang. Dessuten ble vi godt kjent med ett australsk par som reiser omtrent den samme ruta som oss, de ser vi sannsynligvis igjen i Vietnam. Alltid hyggelig aa moete nye mennesker som ogsaa er paa eventyr:-)
Chiang Mai
Fra Ayutthaya skulle vi ta nattoget nordover til Chiang Mai. Vi maa innroemme at vi aldri har vaert saa nervoese foran en togtur. Hvordan ville standarden paa sovekupeene vaere paa 2 klasse? Ville vi maatte dele senga med sekken vaar for aa passe paa den? Vi kan med glede underrette om at vi kom fra opplevelsen uten varige men! Sovekupeene stod ikke mye tilbake for norske nattog, og hver vogn hadde sin purser som passet paa at alle hadde det bra og holdt vakt. Vi sov ganske godt den natta, mens toget pustet og peset seg nordover.
Vel fremme i Chiang Mai var planen aa komme oss paa en trekkingtur i fjellene rundt byen. Byen er velkjent for sine gode trekkingmuligheter , med besoek og overnattinger hos forskjellige fjellandsbyer. Da vi stod opp morgenen etter var vi klar for en tur "ut i skogen opp i traerne", men det ble raskt lagt paa is, sammen med ankelen til Thine, som fikk hard medfart i trappa paa gjestehuset vaart. De neste dagene ble brukt til aa holde foten hoeyt, traske litt rolig rundt i byen, masse lesing, og Yatzy! Vi maa forresten nevne den store nattbasaren i Chiang Mai. Den var gigantisk! Men vi fant fort ut at det meste de solgte der var masseproduserte varer, som man finner hvorsomhelst i Thailand. Maten var imidlertid veldig god, og vi kjoepte masse forskjellig lokal mat til en meget billig penge.
Den siste dagen i Chiang Mai maatte vi ut av byen en tur. Det var ikke forferdelig mye igjen aa gjoere der etter 3 dager, skjoenner godt at folk i hovedsak kommer dit for trekkingmulighetene. Turen gikk dermed til en elefantleir litt utenfor byen, hvor vi skulle se elefanter, rafte med bambusflaate, og besoeke en orkideefarm. Turen var grei nok for aa oppleve noe annet enn byen, men det som virkelig gjorde inntrykk paa oss var de 70! elefantene i leiren. Vi maatte lide oss gjennom et elefantshow, hvor de blant annet sparket fotball og malte, til vaar saerdeles begrensede begeistring og andre publikummeres store fornoeyelse. Det var noe i oeynene til elefantene som ikke virket riktig. Det var en tristhet der, et rop om hjelp. som man ikke kunne unngaa aa se! Likhetene med et sirkus ble bare understreket av maaten man gjennomfoerte elefantridningen paa. 4 steder langs ruta (som foroevrig gikk langs ett byggefelt for en bungalowresort!), hadde de satt opp taarn hvor elefantfoererne stoppet opp saa vi skulle kjoepe bananer og sukkerroer til "the hungry elephants", og ved andre stoppestreder sto saakallte lokale fjellfolk og solgte saakallte haandlagede varer, som ligna merkelig mye paa juggelet du faar kjoept i Bangkok! Heldigvis var det ikke bare vi som reagerte paa hele opplevelsen og atmosfaeren rundt elefantene, en opplevelse som staar i sterk kontrast til det vi opplevde paa Koh Chang! Vi forlot leiren med hjertet i halsen, en daarlig magefoelelse, og en foelelse av maktesloeshet!
Som nevnt over er vi naa i Luang Prabang i Laos. Vi har det bra, og kommer tilbake i morgen med en ny oppdatering. Da kan dere glede dere til en 2 dagers baattur paa en av verdens stoerste elver: Mekong River, og UNESCO-byen Luang Prabang!
Sah wai dee
fra Laos
Ayutthaya
Paa vei nordover i Thailand, endestasjon Chiang Mai, bestemte vi oss for aa ta en naermere titt paa Thailands gamle hovedstad Ayutthaya. Fra 1350 til 1767 var dette det kulturelle sentrum for et Thailand i emning. Saa mange som en million mennesker bodde i byen paa det meste. 2 aar med Burmesisk krigfoering gjorde imidlertid slutt paa Ayutthayas storhetsperiode, og idag har det vokst opp en liten by rundt de mange ruinene som er spredt utover byen. Noen av de saa mektige at vi ble litt maalloese. Thine mente de ikke var langt unna aa kunne maale seg med Macchu Picchu, og det maa jo kunne sies aa vaere ett kvalitetsstempel!
Vi maa ogsaa fortelle om Guesthousevertinna vaar i Ayutthaya. Hun var et fantastisk sprudlende menneske. Hun hadde lite tenner igjen, kunne ikke mange ordene engelsk(men gjentok til stadighet: "Norway number one"!), taalte mer alkohol enn de fleste jeg kjenner(vi shotta whiskey!), og fikk oss til aa foele oss velkommen fra foerste stund. Vi drar gjerne tilbake dit en gang. Dessuten ble vi godt kjent med ett australsk par som reiser omtrent den samme ruta som oss, de ser vi sannsynligvis igjen i Vietnam. Alltid hyggelig aa moete nye mennesker som ogsaa er paa eventyr:-)
Chiang Mai
Fra Ayutthaya skulle vi ta nattoget nordover til Chiang Mai. Vi maa innroemme at vi aldri har vaert saa nervoese foran en togtur. Hvordan ville standarden paa sovekupeene vaere paa 2 klasse? Ville vi maatte dele senga med sekken vaar for aa passe paa den? Vi kan med glede underrette om at vi kom fra opplevelsen uten varige men! Sovekupeene stod ikke mye tilbake for norske nattog, og hver vogn hadde sin purser som passet paa at alle hadde det bra og holdt vakt. Vi sov ganske godt den natta, mens toget pustet og peset seg nordover.
Vel fremme i Chiang Mai var planen aa komme oss paa en trekkingtur i fjellene rundt byen. Byen er velkjent for sine gode trekkingmuligheter , med besoek og overnattinger hos forskjellige fjellandsbyer. Da vi stod opp morgenen etter var vi klar for en tur "ut i skogen opp i traerne", men det ble raskt lagt paa is, sammen med ankelen til Thine, som fikk hard medfart i trappa paa gjestehuset vaart. De neste dagene ble brukt til aa holde foten hoeyt, traske litt rolig rundt i byen, masse lesing, og Yatzy! Vi maa forresten nevne den store nattbasaren i Chiang Mai. Den var gigantisk! Men vi fant fort ut at det meste de solgte der var masseproduserte varer, som man finner hvorsomhelst i Thailand. Maten var imidlertid veldig god, og vi kjoepte masse forskjellig lokal mat til en meget billig penge.
Den siste dagen i Chiang Mai maatte vi ut av byen en tur. Det var ikke forferdelig mye igjen aa gjoere der etter 3 dager, skjoenner godt at folk i hovedsak kommer dit for trekkingmulighetene. Turen gikk dermed til en elefantleir litt utenfor byen, hvor vi skulle se elefanter, rafte med bambusflaate, og besoeke en orkideefarm. Turen var grei nok for aa oppleve noe annet enn byen, men det som virkelig gjorde inntrykk paa oss var de 70! elefantene i leiren. Vi maatte lide oss gjennom et elefantshow, hvor de blant annet sparket fotball og malte, til vaar saerdeles begrensede begeistring og andre publikummeres store fornoeyelse. Det var noe i oeynene til elefantene som ikke virket riktig. Det var en tristhet der, et rop om hjelp. som man ikke kunne unngaa aa se! Likhetene med et sirkus ble bare understreket av maaten man gjennomfoerte elefantridningen paa. 4 steder langs ruta (som foroevrig gikk langs ett byggefelt for en bungalowresort!), hadde de satt opp taarn hvor elefantfoererne stoppet opp saa vi skulle kjoepe bananer og sukkerroer til "the hungry elephants", og ved andre stoppestreder sto saakallte lokale fjellfolk og solgte saakallte haandlagede varer, som ligna merkelig mye paa juggelet du faar kjoept i Bangkok! Heldigvis var det ikke bare vi som reagerte paa hele opplevelsen og atmosfaeren rundt elefantene, en opplevelse som staar i sterk kontrast til det vi opplevde paa Koh Chang! Vi forlot leiren med hjertet i halsen, en daarlig magefoelelse, og en foelelse av maktesloeshet!
Som nevnt over er vi naa i Luang Prabang i Laos. Vi har det bra, og kommer tilbake i morgen med en ny oppdatering. Da kan dere glede dere til en 2 dagers baattur paa en av verdens stoerste elver: Mekong River, og UNESCO-byen Luang Prabang!
Sah wai dee
fra Laos
torsdag 8. januar 2009
Bangkok, Elefantoeya, og sjaafoerer som sovner ved rattet!
Saa var vi her da! I det fjerne oesten! Etter ett tretimers stopp paa Heathrow, en lang og trang nyttaarsaften med British Airways, og en haug med sommerfugler i magen, landet vi trygt paa flyplassen utenfor Bangkok rundt kl fire paa ettermiddagen lokal tid. Vaart foerste moete med Thailand var en passkontrolloer med utrolig daarlig engelsk. Men vi nikka og sa oss enige i hva det naa var han snakka om, smilte til kameraet, og DER hadde vi faatt adgang til monarkiet Thailand!
Bangkok
Som alle andre backpackere dro vi direkte til backpackergata i Bangkok for aa finne oss et sted aa bo. Man er da et flokkdyr;-) Khao San road er ei gate som aldri sover. Konstant gaaende i koe mellom butikker, utesteder, hosteller, gateselgere, og masete Tuk-Tuk foerere kan man faa sjokk av mindre! Uansett, vi fant et koselig sted aa bo og var klar for aa teste smaksloekene paa det Thailandske kjoekken. Skal komme tilbake til maten her i landet seinere, men kan med en gang si at Pad Tai og Sweet green Curry er blitt to favoritter hos oss.
Bangkok er en kaotisk by til aa begynne med. Vi fant ut at vi hadde en del severdigheter rett borti gata og la i vei. Ikke foer vi hadde begynt aa bevege oss var Tuk-Tuk foererne der: "You, You! Where you go?" Ikke bare roper de paa deg, de foelger etter deg paa gata og skal vise deg alt de kan kjoere deg til paa et kart. De foerste gangene er man hoeflig og stopper. Man er da en vennlig nordmann i fremmed land? Etter den 5 gangen, da man begynner aa foele seg lettere trakassert og forfulgt, forsvinner alt som heter hoeflighet og man gaar rett forbi uten aa stoppe, lettere irritert. Hadde jeg kunnet se oss gjennom deres oeyne hadde jeg sannsynligvis sett Baht- eller Dollartegn som gikk bortover gata. Forstaaelig nok, vi er lette byttedyr for dem. De vil egentlig kjoere oss til fetteren som er skredder. Han klarer nesten aa prakke paa deg en dress, foer man takker nei og gaar, fordi det er den eneste utveien! De blir faktisk ganske forbanna hvis man ikke kjoeper noe! Det blei vi ogsaa;-)
Etter den frustrasjonsutblaasninga kan vi fokusere paa alt det som teller: De fine opplevelsene og de fantastisk hyggelige Thai-menneskene vi har moett!
Det foerste vi la merke til i Bangkok, er at de er saa glad i Kongen og Dronninga si. Langs de fleste store gatene i Bangkok er det atskillige STORE bilder av monarken og frua! (Kan du tenke deg Harald Rex og Sonja i glass og ramme langs E6 eller paa Karl Johan?) Bortsett fra royale gateportretter har vi hatt tid til aa vaere skikkelig turister ogsaa. Vi har besoekt Wat Saket, ett stort buddistisk tempel lokalisert paa en hoeyde kallt Golden Mountain, midt i Bangkok. Hoyden er ett resultat av at ett tempel under konstruksjon kollapset, for deretter aa gro igjen med gigantiske traer og masse planter. Senere bestemte en av de foregaaende kongene seg for aa bygge ett tempel oppaa ruinene av det opprinnelige. Man blir fortalt at utsikten derfra er god, men dette viste seg aa vaere loegn. Det er absolutt begrenset hva man kan se fra toppen, men selve hoyden var ett veldig vakkert sted!
Tempelomraadet Wat Pho var veldig imponerende. Omraadet er delt i to store deler. Ett av dem var under Kong Rama 3. ett aapent universitet, og er den dag i dag Thailands hovedkvarter for studier i medisin, dette inkluderer ogsaa den beroemte Thai-massasjen. Paa begge omraadene ligger det mange templer i forskjellige stoerrelser, hvorpaa ett skiller seg spesielt ut. Ikke pga utseende, men pga det som er inni. Verdens stoerste statue av en liggende Buddha som lener seg paa albuen, 46 m lang og 15 m hoy, var ett overveldende syn! Posituren skal symbolisere Buddhas overgang til Nirvana. Man skal forresten alltid ta av seg skoa foer man traar inn i ett tempel i Thailand, noe som gjorde meg litt nervoes for at noen skulle synes skostoerrelsen min var morsom og ta med seg skoa som en souvernir(for de som ikke veit det: jeg bruker stoerrelse 48!). Vi har vaert i flere templer og det har heldigvis gaatt fint:-)
Blant mye annet vil vi ogsaa nevne Wat Intharawihan, eller Standing Buddha som de kallte den 32 m hoeye statuen midt i et boligdistrikt. En merkelig plassering! Og ikke minst, det lille tempelet som huser statuen Black Buddha(den er gullfarget?), eller Lucky Buddha! Her fikk vi endelig en ordentlig forklaring paa de mange ritualene som vanlige folk gjennomfoerer i templene. Dessuten fikk vi aerboedig be til og ta paa statuen, noe som visstnok skal bringe lykke. Deretter trakk man en pinne med ett tall paa, som saa viste deg til en lapp med en spaadom paa. Den korte forklaringen paa vaare spaadommer var at Thine kommer til aa vaere heldig hvis hun griper sjansen naar den kommer, mens Haakon kort kan sies aa vaere inkarnasjonen av Fetter Anton i Donald;-) Dette har vi imidlertid ikke sett noe til, noe som er selvforklarende i neste del!
Koh Chang
Litt sol paa vinterbleike norske kropper er gull, saa vi ville ta en tur til en liten oy soer for Bangkok, men trengte aa vite litt mer. Vi gikk like godt innom turistinformasjonen i Bangkok vi. Der satt Natascha, som var saa overtalende at "Vips" saa satt vi paa bussen til en annen oy enn den vi foerst hadde i tankene! Koh Chang er Thailands nest stoerste oy og ligger rett vest for Kambodsja. Etter 5 timer med buss og 30 min med baat stod vi der, klar for litt "tanning". Vi hoppa paa en av mange pickup-trucker ventende i havna(de er den fungerende taxien paa oya), og holdt oss fast. Veien gikk opp noen sinnsyke motbakker og ned noen stupbratte nedoverbakker(det peip i bremsene paa samtlige biler!), foer vi ankom Boutique Resort & Spa, trodde vi! Vi hadde selvfoelgelign blitt sluppet av paa feil sted av sjaafoeren som tydeligvis ikke visste hvor dette relativt nye stedet laa! Ja ja, vi hoppa paa en ny bil vi, og 4 kilometer tilbake igjen fant vi stedet vaart. 150 m fra stranda laa 9 bungalower plassert i en klynge, pent anlagt med litt vann og en bru og masse palmer og blomster! Her skulle vi tilbringe de neste 3 dagene. Foerst da vi ble moett av den utrolig hyggelige betjeninga som kunne hjelpe oss med hva det skulle vaere, ble vi fortalt at Koh Chang betyr Elefantoeya! For et sammentreff. siden vi er paa elefantjakt:-) Kort fortalt gikk 2 av dagene med til late dager i sola, bading, og BBQ stranda. Haakon fikk ogsaa Thai-masssasje. Det var litt vondt og litt godt paa engang!(De bruker albuene, og bender og toeyer hver eneste del av kroppen din, og han er ikke saerlig myk!)
Saa var det den siste dagen. Koh Chang har faatt navnet sitt pga formen paa oya, likevel maatte det da vaere noe mer elefantastisk ved oya enn bare navnet? Joda, det var det! Vi fikk informasjon fra den hyggelige betjeningen paa resorten vaar om at hele den nordre delen av oya var ett naturreservat, hvor de spesielt tok vare paa elefanter! Da var det ikke noe mer aa snakke om, saa vi dro med en gang nordover for aa oppleve, mate, ri, og bade med elefantene. Uten at vi klarer aa beskrive det ordentlig, tror bildene og filmene vi skal faa lagt ut paa Facebook taler for seg, var det noe av det mest fantastiske vi har opplevd!!! Vi smilte omkapp med hverandre. Ikke bare fikk vi sitte paa bakpaa en elefant med en Mahout(elefantfoerer red. anm.), men vi fikk selv bytte plass med Mahouten og ri elefanten aleine paa nakken dens! Alt dette paa en tur gjennom det nydelige jungellandskapet de lever i! Til slutt hoppa Haakon i vannet sammen med elefantene for en avkjoelende ettermiddagsdukkert! En gjennomfoert utrolig dag! Thine var saa glad:-)
Strandet paa motorveien
Naar vi skriver dette er det kvelden 8 januar her, og vi har nettopp kommet til Bangkok igjen fra Koh Chang. Dagen vaar har vaert lang! Minibussen som plukka oss opp paa fastlandskaia ved Koh Chang skulle vaere raskere enn den den store bussen vi egentlig skulle ta litt seinere paa dagen. Etterhvert som kilometrene gikk unna i stadig stoerre fart begynte flere av oss 11 i minibussen aa foelge litt ekstra med paa sjaafoeren som ikke snakka ett ord engelsk. Han blunka stadig mer, trippet i golvet , dasket seg litt i fjeset og tutet med hornet paa det meste vi passerte i stor fart. Raskt innsaa vi at han nesten ikke klarte aa holde seg vaaken ved rattet. Da han nesten tok livet av oss ved aa passere 4 biler i en sinnsyk akselrasjon, skreik vi alle ut og fikk endelig stoppa bilen i veikanten. Vi heiv ut all bagasje og nekta aa gaa inn i bilen igjen! Etter mye om og men og mange tlf kom det Thailandske politiets Highway Patrol forbi og fikk loest situasjonen(De tok bilder og koste seg!). Men vi maatte uansett vente ved motorveien en times tid, og saa ved en restaurant i to timer foer en ny sjaafoer kunne kjoere oss trygt inn til Bangkok sentrum! Sjaafoeren mister nok jobben og ansikt! Noe som er det verste aa miste i dette landet! Uansett hvor man er, ta gode pauser naar du er ute og kjoerer:-)
Neste stopp for oss naa er Chiang Mai i Nord-Thailand om 3 dager! Vi er glad i dere alle sammen der hjemme! Foelg med videre i jakten vaar!
Sawasdee fra Bangkok
Bangkok
Som alle andre backpackere dro vi direkte til backpackergata i Bangkok for aa finne oss et sted aa bo. Man er da et flokkdyr;-) Khao San road er ei gate som aldri sover. Konstant gaaende i koe mellom butikker, utesteder, hosteller, gateselgere, og masete Tuk-Tuk foerere kan man faa sjokk av mindre! Uansett, vi fant et koselig sted aa bo og var klar for aa teste smaksloekene paa det Thailandske kjoekken. Skal komme tilbake til maten her i landet seinere, men kan med en gang si at Pad Tai og Sweet green Curry er blitt to favoritter hos oss.
Bangkok er en kaotisk by til aa begynne med. Vi fant ut at vi hadde en del severdigheter rett borti gata og la i vei. Ikke foer vi hadde begynt aa bevege oss var Tuk-Tuk foererne der: "You, You! Where you go?" Ikke bare roper de paa deg, de foelger etter deg paa gata og skal vise deg alt de kan kjoere deg til paa et kart. De foerste gangene er man hoeflig og stopper. Man er da en vennlig nordmann i fremmed land? Etter den 5 gangen, da man begynner aa foele seg lettere trakassert og forfulgt, forsvinner alt som heter hoeflighet og man gaar rett forbi uten aa stoppe, lettere irritert. Hadde jeg kunnet se oss gjennom deres oeyne hadde jeg sannsynligvis sett Baht- eller Dollartegn som gikk bortover gata. Forstaaelig nok, vi er lette byttedyr for dem. De vil egentlig kjoere oss til fetteren som er skredder. Han klarer nesten aa prakke paa deg en dress, foer man takker nei og gaar, fordi det er den eneste utveien! De blir faktisk ganske forbanna hvis man ikke kjoeper noe! Det blei vi ogsaa;-)
Etter den frustrasjonsutblaasninga kan vi fokusere paa alt det som teller: De fine opplevelsene og de fantastisk hyggelige Thai-menneskene vi har moett!
Det foerste vi la merke til i Bangkok, er at de er saa glad i Kongen og Dronninga si. Langs de fleste store gatene i Bangkok er det atskillige STORE bilder av monarken og frua! (Kan du tenke deg Harald Rex og Sonja i glass og ramme langs E6 eller paa Karl Johan?) Bortsett fra royale gateportretter har vi hatt tid til aa vaere skikkelig turister ogsaa. Vi har besoekt Wat Saket, ett stort buddistisk tempel lokalisert paa en hoeyde kallt Golden Mountain, midt i Bangkok. Hoyden er ett resultat av at ett tempel under konstruksjon kollapset, for deretter aa gro igjen med gigantiske traer og masse planter. Senere bestemte en av de foregaaende kongene seg for aa bygge ett tempel oppaa ruinene av det opprinnelige. Man blir fortalt at utsikten derfra er god, men dette viste seg aa vaere loegn. Det er absolutt begrenset hva man kan se fra toppen, men selve hoyden var ett veldig vakkert sted!
Tempelomraadet Wat Pho var veldig imponerende. Omraadet er delt i to store deler. Ett av dem var under Kong Rama 3. ett aapent universitet, og er den dag i dag Thailands hovedkvarter for studier i medisin, dette inkluderer ogsaa den beroemte Thai-massasjen. Paa begge omraadene ligger det mange templer i forskjellige stoerrelser, hvorpaa ett skiller seg spesielt ut. Ikke pga utseende, men pga det som er inni. Verdens stoerste statue av en liggende Buddha som lener seg paa albuen, 46 m lang og 15 m hoy, var ett overveldende syn! Posituren skal symbolisere Buddhas overgang til Nirvana. Man skal forresten alltid ta av seg skoa foer man traar inn i ett tempel i Thailand, noe som gjorde meg litt nervoes for at noen skulle synes skostoerrelsen min var morsom og ta med seg skoa som en souvernir(for de som ikke veit det: jeg bruker stoerrelse 48!). Vi har vaert i flere templer og det har heldigvis gaatt fint:-)
Blant mye annet vil vi ogsaa nevne Wat Intharawihan, eller Standing Buddha som de kallte den 32 m hoeye statuen midt i et boligdistrikt. En merkelig plassering! Og ikke minst, det lille tempelet som huser statuen Black Buddha(den er gullfarget?), eller Lucky Buddha! Her fikk vi endelig en ordentlig forklaring paa de mange ritualene som vanlige folk gjennomfoerer i templene. Dessuten fikk vi aerboedig be til og ta paa statuen, noe som visstnok skal bringe lykke. Deretter trakk man en pinne med ett tall paa, som saa viste deg til en lapp med en spaadom paa. Den korte forklaringen paa vaare spaadommer var at Thine kommer til aa vaere heldig hvis hun griper sjansen naar den kommer, mens Haakon kort kan sies aa vaere inkarnasjonen av Fetter Anton i Donald;-) Dette har vi imidlertid ikke sett noe til, noe som er selvforklarende i neste del!
Koh Chang
Litt sol paa vinterbleike norske kropper er gull, saa vi ville ta en tur til en liten oy soer for Bangkok, men trengte aa vite litt mer. Vi gikk like godt innom turistinformasjonen i Bangkok vi. Der satt Natascha, som var saa overtalende at "Vips" saa satt vi paa bussen til en annen oy enn den vi foerst hadde i tankene! Koh Chang er Thailands nest stoerste oy og ligger rett vest for Kambodsja. Etter 5 timer med buss og 30 min med baat stod vi der, klar for litt "tanning". Vi hoppa paa en av mange pickup-trucker ventende i havna(de er den fungerende taxien paa oya), og holdt oss fast. Veien gikk opp noen sinnsyke motbakker og ned noen stupbratte nedoverbakker(det peip i bremsene paa samtlige biler!), foer vi ankom Boutique Resort & Spa, trodde vi! Vi hadde selvfoelgelign blitt sluppet av paa feil sted av sjaafoeren som tydeligvis ikke visste hvor dette relativt nye stedet laa! Ja ja, vi hoppa paa en ny bil vi, og 4 kilometer tilbake igjen fant vi stedet vaart. 150 m fra stranda laa 9 bungalower plassert i en klynge, pent anlagt med litt vann og en bru og masse palmer og blomster! Her skulle vi tilbringe de neste 3 dagene. Foerst da vi ble moett av den utrolig hyggelige betjeninga som kunne hjelpe oss med hva det skulle vaere, ble vi fortalt at Koh Chang betyr Elefantoeya! For et sammentreff. siden vi er paa elefantjakt:-) Kort fortalt gikk 2 av dagene med til late dager i sola, bading, og BBQ stranda. Haakon fikk ogsaa Thai-masssasje. Det var litt vondt og litt godt paa engang!(De bruker albuene, og bender og toeyer hver eneste del av kroppen din, og han er ikke saerlig myk!)
Saa var det den siste dagen. Koh Chang har faatt navnet sitt pga formen paa oya, likevel maatte det da vaere noe mer elefantastisk ved oya enn bare navnet? Joda, det var det! Vi fikk informasjon fra den hyggelige betjeningen paa resorten vaar om at hele den nordre delen av oya var ett naturreservat, hvor de spesielt tok vare paa elefanter! Da var det ikke noe mer aa snakke om, saa vi dro med en gang nordover for aa oppleve, mate, ri, og bade med elefantene. Uten at vi klarer aa beskrive det ordentlig, tror bildene og filmene vi skal faa lagt ut paa Facebook taler for seg, var det noe av det mest fantastiske vi har opplevd!!! Vi smilte omkapp med hverandre. Ikke bare fikk vi sitte paa bakpaa en elefant med en Mahout(elefantfoerer red. anm.), men vi fikk selv bytte plass med Mahouten og ri elefanten aleine paa nakken dens! Alt dette paa en tur gjennom det nydelige jungellandskapet de lever i! Til slutt hoppa Haakon i vannet sammen med elefantene for en avkjoelende ettermiddagsdukkert! En gjennomfoert utrolig dag! Thine var saa glad:-)
Strandet paa motorveien
Naar vi skriver dette er det kvelden 8 januar her, og vi har nettopp kommet til Bangkok igjen fra Koh Chang. Dagen vaar har vaert lang! Minibussen som plukka oss opp paa fastlandskaia ved Koh Chang skulle vaere raskere enn den den store bussen vi egentlig skulle ta litt seinere paa dagen. Etterhvert som kilometrene gikk unna i stadig stoerre fart begynte flere av oss 11 i minibussen aa foelge litt ekstra med paa sjaafoeren som ikke snakka ett ord engelsk. Han blunka stadig mer, trippet i golvet , dasket seg litt i fjeset og tutet med hornet paa det meste vi passerte i stor fart. Raskt innsaa vi at han nesten ikke klarte aa holde seg vaaken ved rattet. Da han nesten tok livet av oss ved aa passere 4 biler i en sinnsyk akselrasjon, skreik vi alle ut og fikk endelig stoppa bilen i veikanten. Vi heiv ut all bagasje og nekta aa gaa inn i bilen igjen! Etter mye om og men og mange tlf kom det Thailandske politiets Highway Patrol forbi og fikk loest situasjonen(De tok bilder og koste seg!). Men vi maatte uansett vente ved motorveien en times tid, og saa ved en restaurant i to timer foer en ny sjaafoer kunne kjoere oss trygt inn til Bangkok sentrum! Sjaafoeren mister nok jobben og ansikt! Noe som er det verste aa miste i dette landet! Uansett hvor man er, ta gode pauser naar du er ute og kjoerer:-)
Neste stopp for oss naa er Chiang Mai i Nord-Thailand om 3 dager! Vi er glad i dere alle sammen der hjemme! Foelg med videre i jakten vaar!
Sawasdee fra Bangkok
Abonner på:
Innlegg (Atom)
