2 dager paa Mekong River, et kommunistisk land, og en by man vil tilbake til

Ok da. Det blei ingen blogg dagen etter den forrige som vi lovet. Men naar man er ute paa eventyr blir uttrykket "I morgen" et ganske vagt begrep. Vaar evne til aa holde styr paa hvilken dag det er, begrenser seg til aa vite at vi maa ta malariatablettene vaare hver onsdag. Saa da var det unnskyldt.

Vi oensker velkommen til People's Democratic Republic of Laos.
Etter aa ha sett oss lei paa Thailand og Chiang Mai, satte vi oss i en minibuss som skulle ta oss til Indokinas pulsaare, Mekong River, og grensa til Laos. Natten skulle tilbringes paa grensa, foer vi kunne krysse Mekong og faa "Laos" stemplet i passet. Denne kvelden ved Mekong var vaart foerste moete med de 4 personene som vi egentlig har reist sammen med gjennom store deler av Laos. Et britisk/slovakisk par, Heather og Gabriel, som er littegranne eldre enn oss, og et canadisk par, Jammy og Boris, som er i 50-60 aara et sted. De sistnevnte er noen fantastiske, bereiste 68-ere, som har vaert rundt omkring i store deler av verden. Disse 4 har vi hatt mye moro og mye ol og mat med, de siste 10 dagene.
Laos er sikkert det mest avslappede landet i verden. Her lever 70% av de 5,6 millioner innbyggerne fortsatt som de gjorde for mange aarhundrer siden, ved aa dyrke jorda og leve av naturen. Ting tar tid i Laos. Samtidig faar kapitalismen stadig bedre tak her ogsaa, paa tross av et kommunistisk styresett. Man skal f.eks. demme opp en hel del elver i Laos naa, for aa produsere mer elektrisitet til en stadig oekende industriutbygging. Det eneste vi egentlig har sett til kommunisme her i landet, er portforbudet som traar i kraft 23:30 hver kveld. Veldig greit for aa faa en bedre doegnrytme og staa opp med sola:-)

Mekong River
Etter aa ha krysset Mekong, og satt sine foetter paa kommunistisk jord, var det tid for aa komme seg i baaten som skulle ta oss nedover Mekong River til den UNESCO-listede byen, Luang Prabang. Baaturen i seg selv tar 2 dager, saa paa veien dit matte vi overnatte i en liten landsby ved Mekongs bredde, Pak Beng. Det viste seg aa vaere en koselig liten landsby med billige gjestehus. Reiseoperatoerene hadde imidlertid advart alle paa forhaand, om at innbyggerne stjeler sekkene dine rett fra baaten, presser deg for penger paa gjestehusene, og at stedet generelt er "helvete paa jord"! De ville heller ha oss inn paa bussene sine, som de sannsynligvis faar provisjon fra. Men vi lot oss ikke lure;-)
Mekong River i seg selv var en virkelig majestetisk elv. Elva som er livsgrunnlaget til saa mange mennesker, maa ganske enkelt oppleves. Den omkranses av sterkt varierende natur, alt fra hoeye fjell og aaser til de smaa sandbankene hvor folk har slaatt seg til ro. De mange fjesene til lekende barn i vannkanten, de store straahattene som skjermer fiskerene fra sola, baatfolkene som dykker etter elvegress(Det er en delikatesse i Luang Prabang), og sjalene som flagrer i vinden naar kvinnene i landsbyene vil selge oss noe fra elvebredden. Alt dette, og mer til, gjoer Mekong til det den er; Hovedpulsaaren til hele Indokina. Fra dets utspring, hjertet, bringer den liv til sine celler, de mange sandbankene og landsbyene. Noedvendig naering til et noedvendig mangfold av mennesker. Ja denne elva og dens mennesker gjorde saa inntrykk paa meg, at jeg foelte for aa dikte mens jeg satt paa baaten!

Luang Prabang
Naa har ikke vi vaert i saa mange byer i denne regionen av verden ennaa, men vi maa bare understreke at skal du reise gjennom Laos, saa maa du besoeke Luang Prabang. Byen som staar paa UNESCOs verdensarvliste, er en vakker arkitektonisk fusjon mellom lokal byggestil og fransk kolonistil. Beliggende ved Mekongs bredder og med bare 26 000 innbyggere, er det en liten juvel av en by. Folk er utrolig vennlige, atmosfaeren er "laidback", og maten er nydelig. Legger man til gode trekkingmuligheter i fjellene rundt, det nydeligste og mest originale markedet vi har sett saa langt, og Oeko-turisme for alle penga, har man en by man gjerne vil tilbake til!
Vi spaserte noen dager rundt omkring i byen, leide sykler til sightseeing en dag, brukte penger paa lokalt haandlagede ting paa markedet, og drakk litt mye moerkt Lao-ol paa kveldene:-) Dessuten dro vi en hel dag paa kajakktur ned en av sideelvene til Mekong. For to personer som ikke har padlet kajakk foer, var det en kjempeopplevelse vi fikk sammen med to svenske jenter og guiden vaar. Paa veien nedover elva stoppet vi for aa bade i vakre fossefall, spiste lunch i en elefantleir, padlet forbi vannboefler og lokale elvefolk, og forserte ganske heftige stryk. Det var ikke langt unna at vi gikk rundt et par ganger! Dette skal vi absolutt gjoere igjen, hvis vi faar sjansen til det seinere i eventyret vaart.

Vi har naa kommet oss til hovedstaden i Laos, Vientiane, etter en 10 timers busstur fra Luang Prabang. Det var en hard tur, men den skal beloennes med en 2-dagers trek til Elephant Observation Tower i morgen, for aa se ville elefanter, sammen med vaare canadiske venner!

Sa Bai Dee
fra Laos