To eksosryper paa eventyr, sol og strand, og et hjertelig gjensyn

Hoi An

Etter en kort busstur nedover kysten av Vietnam ankom vi enda en UNESCO-listet by, Hoi An.
Hoi An var en av de faa byene i naerheten av DMZ som ikke ble teppebombet av amerikanerne under Vietnamkrigen. Som et resultat av det har den gamle byen beholdt sin sjarm, med smaa gulmalte hus, trange gater, og nydelige elvepromenade. Hoi An er spesielt kjent for en ting, nemlig billige skreddersydde klaer. Det finnes faktisk noe i naerheten av 500 skreddere i byen! Det var selvfoelgelig ikke noen tvil om hvor dette ville ende, og Haakon endte opp med aa kjoepe seg en skreddersydd dress+ 2 skjorter for 84 US dollar, noe som tilsvarer ca 588 kr. Billigere kan det neppe gjoeres!
Et Vietnamesisk kokkekurs fikk vi ogsaa tid til i Hoi An. Sammen med en veldig hyggelig kokk lagde vi noen av de mest kjente og smaksrike rettene det vietnamesiske kjoekken kan by paa. Noen som har lyst paa middag naar vi kommer hjem? Spisepinner er allerede kjoept inn, saa det er bare aa begynne aa toerrtrene;-)

En times tid utenfor Hoi An finner man ruinene av den gamle hovedstaden til Cham-folket i Vietnam, My Son. Cham-folket var en av de gamle sivilisasjonene i Indokina som proevde aa ta opp kampen med det mektige Khmer-imperiet som holdt til i Angkor-omraadet i Kambodsja. Ruinene er dessverre i ganske daarlig stand pga av intens amerikansk bombing under Vietnamkrigen. Vietcong brukte nemlig ruinene som base og treningsleir for sine operasjoner rundt DMZ. Bombing til tross, var templene og bygningene Cham-folket konstruerte imponerende. Den dag i dag er faktisk byggeskikken deres et mysterium for arkeologer og ingenioerer.


Dalat

14 timer etter at bussen vaar forlot Hoi An ankom vi Dalat. Dalat er den stoerste byen i det sentrale hoeylandet i Vietnam, og landskapet i dette omraadet minner om Alpene i Europa. Det samme tenkte nok franskmennene da de ankom stedet foerste gang, for Dalat ble raskt en avkjoelende sommerresidens for franskmenn med lav toleranse for den intense varmen Vietnam kan by paa i toerkesesongen. Etter aa ha sjekket inn paa et ganske fint hotel, bega vi oss ut paa sykkeltur og trekking for aa bestige en av de hoeyeste fjellene i naerheten. Etter 12 km sykling og en hard gjoermete klatring i jungelterreng, sto vi endelig paa toppen av Lang Bien 2169 m over havet. Hvis vi syntes turen opp var hard, var turen ned simpelthen bare farlig. Et stadig oekende regnvaer gjorde den gjoermete stien glattere og glattere, og vi var naer ved aa skli og falle flere ganger. Sykkelturen hjem til hotellet gikk paa sparebluss, og det var 2 gjoermete og veldig slitne fjellklatrere som slepte seg inn paa hotellet den ettermiddagen, men med et fornoeyd og selvtilfreds smil om munnen!


"Get your motor runnin', head out on the highway!
Looking for adventure, in whatever comes our way!
Born to be wild!"
Soundtracket til de neste 4 dagene av reisen vaar besto av 1 sang. Tidlig paa morgenen var sekkene ferdig surret fast bakpaa motorsyklene til guidene vaare, Peter og Tino, og Vietnams landevei laa for vaare foetter(Eventuelt hjul om du vil;-). Den foerste dagen var full av inntrykk; Vi fikk omvisning paa en kaffeplantasje, besoekte et silkeveveri og saa hvordan de avler silkeormer, saa et slagsmaal! paa et lokalt lunchsted, og kjoerte gjennom et nydelig landskap, foer vi endelig fant fram til en liten landsby ved innsjoen Lak. Kvelden ble tilbragt med fantastisk lokal mat, risvin i store mengder, og gitarspilling paa rundgang.

Neste morgen kallet landeveien igjen paa oss, og risaakrene kom mer og mer til syne i morgendisen, ettersom sola steg paa himmelen. Et mursteinsbrenneri var foerste stopp denne dagen, og mens vi saa arbeiderne kjoere lass paa lass med leire inn fra aakrene, ble det vakre landskapet stadig klarere foran oss. Seinere paa dagen fikk ogsaa anledning til aa ta et bad i ett av de mange fossefallene nasjonalparkene i det sentrale hoylandet kan by paa. Virkelig forfriskende etter 150 km paa ett motorsykkelsete.

Den tredje dagen gikk turen over flere hoytliggende fjellpass og noen landeveier du aldri ville trodd man kunne forsere paa motorsykkel. Landsbyfolkene som holder til her ser nok ikke mange turistene i aaret, saa naar vi duret forbi kom de loepende til veien for aa vinke og smile til oss. Alle smilene ja. Kanskje det beste minnet fra hele Easy Rider-turen vaar er alle de flotte smilende menneskene vi bare saa i noen sekunder av gangen. De, som synes det er spennende og koselig at noen turister besoeker landsbyen deres, og vi, som synes det er saa utrolig flott aa oppleve den gleden de hele tiden viser, til tross for all fattigdommen og slitet de gaar igjennom hver dag. Det er litt flott aa tenke paa, hvor lite som skal til for aa glede ett menneske! Alle burde egentlig smile litt oftere!

Den fjerde dagen kan man vel ganske enkelt kalle en transportetappe. 4 strake timer paa motorsykkelen tok oss til Mui Ne, en liten by ved kysten, hvor sola er sterk, sandstrendene lange, og vannet er varmt. Her tok vi farvel med guidene vaare, som virkelig gjorde turen til en opplevelse, med all sin kunnskap om regionen, sine gode engelskkunnskaper, og sin ganske artige/daarlige form for humor(Jeg siterer Peter:"Bare si ifra hvis det blir varmt bak paa sykkelen, saa setter jeg paa airconditionen!"). Et par minutter seinere tuslet vi barbeint ned paa stranden, i visshet om at vi hadde opplevd det Vietnam alle engang burde oppleve!



Mui Ne er det ikke mye aa skrive hjem om egentlig. Kan nevnes at jeg blei litt rosa etter aa ha brukt en solkrem som ikke funket i det hele tatt;-) 3 dager ble tilbragt paa stranda, foer turen gikk videre til...

Ho Chi Minh City/Saigon

Hvis Hanoi representerer det gamle og nostalgiske i Vietnam, er Saigon metropolen som stadig utvikler seg og staar for framskritt. Her skyter det hele tiden flere skyskrapere opp mot himmelen, bedriftene blir stadig flere og stoerre, og restaurantene og barene mer og mer eksklusive. Byen som for mange er kjent som Saigon, ble omdoept da Den Nord-Vietnamesiske haeren inntok den, og oppkallte den etter sin store, da avdoede leder, Ho Chi Minh. Paa de 2 dagene vi tilbragte der fikk vi shoppet litt paa noen lokale markeder, og besoekt et museum som tar for seg det siste aarhundrets kriger i Vietnam og, paa generelt grunnlag, hvor grusomt krig er. De sparer virkelig ikke paa noe, hverken bilder eller sanne historier, for aa faa fram hvor bestialskt og ondt mennesker kan oppfoere seg i en krigssituasjon. En sterk opplevelse, uten tvil.



Mekong-deltaet

Det hoeres kanskje rart ut, men det var litt som aa se igjen en gammel venn da Mekong River nok en gang skulle vise oss hvor mektig og livgivende hun kan vaere. Det er noe med denne floden som er saa utrolig fascinerende, som gir en ro og en aerefryktfoelelse paa en gang. Som jeg har nevnt tidligere, man blir rent poetisk av denne mektige elva! Helt soer-vest i Vietnam splittes mektige Moder Mekong opp i utallige smaa elver, som sammen danner grunnlaget for et av verdens stoerste omraader for dyrking av ris. Her lever folk i baatene sine, her dyrker de risen som er grunnsteinen i Vietnams oekonomi og kosthold, og her tar de av Moder Mekongs overflod av fisk. En baattur gjennom gjennom trange kanaler og mellom smaa oeyer foerer deg til store markeder paa vannet, hvor lokalbefolkningen kjoeper og selger alt fra frukt og groent til drivved og haandverksvarer.
Vaar reise i dette landskapet varte dessverre kun i 2 dager, fordi visumet til Vietnam var i ferd med aa gaa ut. Vaar siste kveld i Vietnam ble tilbragt i grensebyen Chau Doc, med en siste ordentlig nuddelsuppe og en siste kald ol, i dette fantastiske landet som vi kan garantere at vi skal tilbake til!


Det var rett og slett vemodig aa sette seg i baaten som skulle ta oss oppover Mekong for aa krysse grensa og ta fatt paa enda en ny del av eventyret vaart. I et land som bestaar av etterkommere av det mektige Khmer-folket som bygde et imperium i Indokina, i et land som opplevde aa faa revet bort 2-3 millioner av sine egne innbyggere gjennom 5 aar med det brutale styresettet til Roede Khmer, i ett land som sliter med stor fattigdom, MEN som naa, med de mektige Angkor-templene som inspirasjon, slikker sine saar og kjemper seg opp og fram mot en bedre hverdag. Oppover mektige Moder Mekong venter KAMBODSJA!